Takst ved arv, skifte og samlivsbrudd

Utkjøp krever markedspris

Norges Huseierforbund skriver at den som blir boende, skal betale markedspris for den andres andel. Det praktiske grepet er å hente en takst eller en verdivurdering og ta utgangspunkt i den. Det gjelder både ektefeller og samboere med felles bolig.

En verditakst fra takstmann, eller en e-takst fra megler, er et grunnlag dere kan bli enige om. Den er ikke automatisk bindende. Blir dere enige, kan tallet skrives inn i en skifteavtale. Blir dere ikke enige, finnes det en annen vei.

Skiftetakst er rettens verdi

Ektefeller som ikke blir enige om prisen, kan be tingretten fastsette en skiftetakst etter ekteskapsloven § 69. Retten skal finne omsetningsverdien, altså hva boligen kan selges for i det åpne markedet. Kostnaden bæres av partene. En skiftetakst kan overprøves ved overtakst.

For samboere i sameie som ikke blir enige, er veien en annen. Huseierforbundet skriver at den som vil ut, kan begjære tvangssalg for tingretten. Salgssummen deles etter eierbrøken.

Domstolene tar også offentlig skifte etter samlivsbrudd, for både ektefeller og samboere, når vilkårene er oppfylt. Takstproffen setter ikke i gang en rettssak. Vi kan formidle en verditakst som dere kan bruke hvis dere vil bli enige uten retten.

Dødsbo

Arvinger som skal fordele eller kjøpe ut en bolig, trenger det samme: en dokumentert markedsverdi. En verditakst er et arbeidsgrunnlag for et privat skifte. Hvis arvingene ikke blir enige, kan retten sette en skiftetakst. Reglene for hvem som kan kreve det, og når, avhenger av boet. Det er en sak for tingretten eller en advokat, ikke noe en takstmann avgjør alene.